Gustav Adolf Draget

Et hjerte av godhet har sluttet å slå. En gavmild hånd har dovnet. Vondt å miste, ufattelig å forstå. Men fred du fikk da du sovnet. Hvil i fred. Kjærlig hilsen Roselind

Mandag forlot du verden og sovnet stille inn, kjære morfaren min ❤ Jeg er evig takknemlig for at du ble min morfar, og at du og mormor lærte meg å be og viste meg hvem Jesus er, helt fra jeg var liten. Du hadde ordet i din makt. Ikke fordi du alltid sa så mye, men fordi du trodde på Ordet og på å lese. Du omga deg med bøker og delte med glede. De røde plingebøkene med bibelhistorier dere ga meg var favorittene og ble lest nesten daglig i mange år. Jeg har aldri vært i tvil om at ditt kjærlighetsspråk var tjeneste. Du elsket å ta vare på og varte opp; lage skillingsboller, verdens beste, ostesmørbrød og kakao med ekte sjokolade. Du satt sjelden stille, du var tilretteleggeren og sørget alltid for at alle hadde det bra. Vi barna skjønte raskt at det var din gave til oss rundt, at vi skulle la deg få lov og ikke bare ordne selv. Midt i livets jag og kjas var det virkelig en gave. Hos dere fant vi roen. Det var alltid mer enn nok av tid hos deg og mormor. Det var aldri for travelt for barnebarna. Og du ga aldri opp håpet om at de islandske vitsene skulle slå an eller at alle du var glad i skulle finne troen. Du er et forbilde i overgivelse, bønn, tjenersinn, omsorg, trofasthet og kjærlighet. Kjærligheten mellom deg og mormor var stødig og levende. Dere viste alltid hvor glade dere var i hverandre i de små hverdagstingene. Dere var verdensmestere i å småerte, men også i å hedre hverandre. En morfar vil alltid være gammel for et barn – uansett alder. Men da jeg skjønte at du faktisk var blitt gammel var den dagen du ba meg gå på kjøkkenet og ordne meg mat selv. Da ble det vår tur til å varte opp deg. Du fikk et langt og rikt liv. Du betydde mye for mange og var omringet av kjærlighet. Nå har du fred og er sammen med de du lengtet etter; onkel Frank og Jesus. ”I fred vil jeg legge meg ned og sove. For du, Herre, bare du lar meg hvile trygt.” Salme 4,9. Hvil i fred, kjære morfar.

Elsku fjölskylda. Innilega samúðarkveðjur til ykkar allra. Megi góður guð og góðar minningar vera með ykkur og styrkja. Knús og kossar . Perla og fjölskylda

Min gode, snille Onkel Gustav...... Han var mer enn en onkel for meg da jeg var ung. Han var min andre pappa. Hvil i fred.

He was a good man and memorable to visit in Norway(Bolsøa). Miss him.