Per Ottar Larsen

Per vokste opp i Gamlebyen i Oslo, han var yngst av fire søsken og den siste som nå har gått bort. Søsknene hans het Åse Rigmor, Else og Odd Berner, moren til Per het Ella Eugenie og faren het Ottar Berner<br /> <br />På 50- og begynnelsen 60-tallet drev han med motorsykkelsport, både banerace og trial. Han kjørte for Monarch og NV. <br /> <br />Per traff Inger i 1956. Hun var med han rundt på stevner og de dro på motorsykkelturer med løpssykkelen til sørlandet og til Sverige og Danmark. <br /> <br />Inger og Per forlovet seg i 1957 og giftet seg i 1962. De har hatt mange gode år og mange gode minner sammen. Per var en trygg og god ektemann for Inger og de var veldig knyttet til hverandre.<br /> <br />Per jobbet først hos Bergans i Oslo, så var han lastebilsjåfør for Astrup &amp; sønn, deretter speditør i samme firma. Han var ansatt hos Astrup i 45 år. <br /> <br />Inger og Per fikk to jenter- Lisbeth f. -63 og May-Brit f. -66. Per var autoritær og streng, men samtidig en leken, snill og morsom far. Han var veldig glad i barn, likte å ha liv rundt seg, så det var alltid et åpent hjem hos Inger og Per. Det var alltid plass til en middagstallerken ekstra, og Lisbeth og May-Brit fikk alltid lov til å ha med venninner hjem som gjerne bodde hos dem i helger, eller de var med på hytta. <br /> <br />Fam. Larsen bodde på Veitvet hageby i Oslo fra 1966, så flyttet de til Ytre Enebakk i 1977. De har mange gode minner med seg, fra hytta på Nesset og båtlivet på sjøen og fra campinglivet på Oven. Per elsket båt, og leken som han var ble det lek med vannski og også forskjellige andre ting bak båten, alt fra miniski til akebrett og gummimadrass ble prøvd. Han var veldig glad i sjø og båtliv, sol og sommer. <br /> <br />Inger og Per har opplevd mye sammen. De har hatt flere båter, en av dem var en 23 fot snekke som de hadde på Kambo. Med denne hadde de mange fine turer. De ble godt kjent i området, og de la ut på lengre turer som til Smögen og nedover Vestfold- kysten. De traff på mange hyggelige folk som de reiste sammen med, og mange turer har de hatt med Vesla og Roar som også var glad i båtlivet. De har reist litt, bl.a vært I USA, Paris, Tallinn og på kanalbåtferie i England sammen med Vesla og Roar. Det var alltid mye humor, Per elsket å fleipe med alle.   Per var en «Handy man.» Han kunne alt med mekking og snekring. Han var sparsommelig og flink til å lage ting og det meste kunne repareres. Da Lisbeth og  May-Brit fikk egne familier hjalp han godt til med husbygging og oppussing. Odd Arne og Terje har lært mye av Per her. Per var musikalsk, han spilte først piano og senere ble det orgel som han underholdt med helt til fingrene ikke lenger klarte å følge tangentene. Han lærte nabogutten på Veitvet, Knut å spille. Per og Inger var veldig snille mot Knut. Per tok ham med på jobb og kjørte lastebil. <br /> <br />Inger og Per fikk fem barnebarn. Han var også en veldig leken og morsom morfar. De har mang en koselige minner fra campingen hvor han tok dem med for å bade, og det var alltid grillmat på menyen. Han elsket å bryte håndbak og han var veldig glad i å tegne. Han koste seg masse med å kunne snakke bil og rally med Roger. De fikk etterhvert også tre oldebarn, og helt til det siste var det alltid et smil å se da barnebarn og oldebarn kom på besøk på sykehjemmet.   Per ble dessverre rammet av Parkinson for rundt tyve år siden. Han ble etterhvert preget av at hode ville akkurat de samme tingene som før, men kroppen ville ikke lystre. Dette ble tungt for han. Men han ville være med og tøye grensene sine. Han insisterte på å ta «Space shot» på Tusenfryd for ca. ti år siden, det gikk heldigvis bra selv om han var meget blek og skjelven etterpå. Men det ville han ikke være ved, tøff og tapper som han alltid har vært. <br /> <br />Det ble veldig vanskelig for ham da han ikke kunne kjøre bil lenger og drive med båt og ting han elsket å holde på med, han som hadde vært en så aktiv mann! Alt ble mye tyngre for han de siste åtte, ni årene. Bena ville nesten ikke lystre lenger og han ble etterhvert pleietrengende. Inger har vært så tapper og med selvfølgelighet stelt ham hjemme i fem av de årene. Siste tre og et halvt årene bodde Per fast på Peer Gynt sykehjem. Inger har vært der så godt som hver dag. Det ble en lang og tung prosess for hele familien, og spes. for Inger før han gikk bort. Men fam. har vært godt samlet, med barn, svigerbarn og barnebarn. Alle har vært rundt han de siste 14 dagene så mye de har kunnet før han sovnet inn.<br /> <br />Per har hatt mye smerter, men klagde aldri. Det var godt at han nå fikk slippe, han har endelig fått ro og hvile. Han vil alltid være med familien videre i alles hjerter. ❤️