Randi Dorthea Yttergård Johansen

Randi ble født i Kirkenes 1. Mai 1935. Et ekte vårbarn. Hun vokste opp sammen med sine foreldre og sin bror. Dette var en inkluderende familie med varme og humor&nbsp;som var glad i sang og musikk. På Kirkenes fikk hun oppleve krigen. Vi ungene, har fått høre historier om både bombing, tuneller, okkupasjon av huset deres og om tiden etterpå. Familiens hus, var et av de få husene som stod igjen på Kirkenes etter krigen; og som alltid hadde åpne dører. I ungdomsårene var Randi aktiv innen sang, musikk, dans og teater. &nbsp;På teateret Malmklang tegnet hun plakater og kulisser, sydde kostymer, var sminkøse og et livlig tilskudd i miljøet. &nbsp;Jazzmusikken lå hennes hjerte nærmest, noe dere hørte når dere kom inn i dag. Hun ble invitert til Tromsø for å synge med gruppa «Dizzi fingers». Da og fikk hun også tilbud om å begynne på musikk konservatoriet i Oslo. Det takket hun nei til, siden det den gangen, var et for stort skritt for henne å ta. På Kirkenes traff hun Torleif som skulle bli hennes ektemann. Han kom fra Trondheim og var i militæret. De giftet seg i Trondheim 1961. På Høybuktmoen ved garnisonen, noen mil fra Kirkenes, stiftet de familie og fikk barna Cecilie i 1963 og Skule i 1966. Familien var mye sammen med Randis familie i Kirkenes. I 1969 flyttet de til Jakobsli i Trondheim. Her trivdes de. Randi var ei svært livlig og sosial dame med et varmt hjerte, så hun fikk raskt en stor omgangskrets med mange venner i alle aldre. Hun stilte også opp for alle, hva det enn skulle være. Da hun startet sin karriere på postkontoret på Jakobsli, var det midt i blinken for henne. Her kom kundene for å slå av en prat og få litt hjelp. De fleste på Jakobsli kjente Randi og hun dem. Hun var en dyktig medarbeider, og avsluttet karrieren sin med å være en av de ansvarlige på Hovedpostkontoret i Trondheim. Sang ble det også tid til. Hun var med i Jonsvannet sangkor i mange år. Her fikk hun mange fine stunder både i kirkerom, på korsamlinger og turer – med sang som høydepunkt. Hun ble også aktiv deltager i Odd Fellow i Trondheim. Dette var også et av høydepunktene i livet hennes. Med Losjedamene hadde hun interessante oppgaver og artige stunder. Odd Fellow fortsatte hun med i Moss og sist på Gran Canaria. Når ungene ble større tok Randi i mot vennene deres med åpne armer. Hun har nok fått mang en betroelse fra alle som var innom dette hjemmet. Alle barnas venner minnes Randi med et smil om munnen. Dette var et hjem hvor alle følte seg velkommen. Når Cecilie og Skule flyttet ut, var Randi og Torleif, et trygt og godt holdepunkt i livene deres. Som med venner, stilte de også alltid opp for ungene sine. Uansett hva det skulle være. I 1998 døde Torleif brått. Dette ble hennes store sorg.&nbsp; Midt i denne sorgen, traff hun Håkon. Han ble en god samtalepartner for henne og en partner for resten av livet. Med Håkon, fikk Randi også mange reservebarn. Ruth-Mari, Beate og Linda. De betydde mye for henne når hun var i Moss. Håkon og Randi har tilbragt mye tid sammen. De fikk reise rundt i verden; til Asia, USA, Europa og Afrika – og mange reiser med bobil. De siste årene tilbragte de store deler av året på Grand Canaria der de hadde mange gode venner fra hele landet. Sammen med Håkon fortsatte de å hjelpe barna på mange vis. Randi har hatt et utrolig rikt liv på så mange måter! Ei omtenksom, livlig og sterk, lita dame! Minnet om henne innebærer så utrolig mye for så utrolig mange. <br />